Frøken DeSoto Fireflite Indy Pacecar inntar endelig Norge igjen torsdag 26. september 2013 etter 136 dager i «utlendighet» :-)

 

Ja hele 136 dager tilbake i tid, forlot den lange lyse frøken DeSoto trygge Fet/Norge for midlertidig vift.

 

 

 

DeSotos store tilbakereise til fødelandet USA startet alså 13. mai 2013 via Gøteborg.


I dag var den trofaste doningen av en 57 åring «frigitt» av tollmyndighetene» for henting i Sverige.
Gleden var stor da tobente «far» Finn og kamerat/medhjelper Kjell Nordby, fikk øye på frøken DeSoto «like hel» sammen med venninnen grønn Chevelle '71.

 

 

 

 

Selve tur-/kjøreopplevelsen fra avreise i Norge i mai har blitt «880 mils ferden»...
Ja det ble visstnok 880 og ikke 700 mils kjøring, som tidligere oppgitt.

På tvers av USA fra New York til San Fransisco på gamle «Lincoln Highway», opp til Napa Valley. Så «California no 1» langs Stillehavskysten til San Diego og opp igjen til Los Angeles.  

 

I underkant av 1 uke siden ankom båten Gøteborg, med en sliten og møkkete DeSoto i container med Chevellen. I dag kunne den hentes hjem.

 

Tobente «far» Finn tilførte frøken DeSoto en god dose av «Livets olje» og førte så den spreke veteranen de 26 milene tilbake til heimen.

 

Kjell spratt inn i recarostolen på den fantastisk lekne Kia pro_ceed GT'en de kom med.
Antagelig postitivt overrasket over alle de uante GT turbokreftene som Kia'n overrasket med :-) og sprudlet etter DeSoto hjemover

 

 

 

Og ja etter 136 dager og 880 mil siden sist, så kom frøken DeSoto hjem i dag.  

 

 

 

 

En god vask måtte til og så inn i varm garasje (for i disse dager var det temperaturskifte og på 0).

Da var den store USA reisen helt «i mål» på Svindal i Akershus   
J   



Men gode minner fra Lincoln Highway godt i minne.

 

"Sjalabais"

 

*** NB! Her på blogg.no kommer ikke hele turen frem her på forsiden.
Så for å se starten på turen / alle etappene med bilder gjør som følger:
1)  klikk på ARKIV nederst eller på høyre side og på de respektive måneder: juni, juli, august) og    
2) klikk deg så inn på hver av etappene, for å også få frem bildene. God reise :-)

Here at blogg.no will not the whole trip show up here at the frontpage.
To see the start of the tour / all stages with photos do the following:
1) Click ARKIV at the bottom or on the right side and at the respective months: juni, juli, august) and
2) then you click on each of the stages, to also see the photoes. Nice trip :-)



 

27. etappe Stillehavskysten CA: fra San Diego - Murriato - Los Angeles 6. august - inkl. levering av DeSoto for hennes hjemreise


 

Etter fantastiske dager i San Diego, så er det tid for litt kjøring igjen og det er da den siste kjøreetappen på denne reisen.   

Trofaste frøken DeSoto stiller klar som vanlig og i dag sammen med Mr. Imperial fra Sverige og Mr. Lincoln fra Nannestad. Flott tur i fantastisk vær.

 



 

 

Første stopp var på «godtebutikken» til DeSoto i Murriato.

880 norske mil har DeSoto pliktoppfyllende kjørt i disse 6 ukene, på gamle Lincoln Highway med til tider dårlig asfalt og brostein, samt number one / California Highway 1 på Stillhavskysten.

Det spreke chassis og maskineriet fra 1956 har jo godt som ei klokke på hele den lange reisen i USA og da er det på plass med noe «snacks» (smådeler) som kan skiftes til vinteren.  



 

 

DeSoto retter så snuten mot Los Angeles, for et helt spesielt ærend.

 

 

 

På California Shipping på Anaheim LA skal nå DeSoto få hvile ut en stund etter god innsats.

 

 

DeSoto har midlertidig oppholdstillatelse (les: midlertidig import) i USA. Med pass og vognkort ordnes dokumentene og de tar bilder av frøkenen.



 

 

De tobente rydder ut bagasjen og det blir litt vemodig når DeSoto og tobente skal splittes for hjemreisen.

Det ble ingen nye kjøretøy med hjem, ei heller hestestatue som planlagt...
Derfor ble det litt trøst i at DeSoto fikk 2 nye lekre eikefelger, samt modellbil av racerbilene fra Indy500 i 1956, hennes Pacecar år.







I tillegg '59 Corvette Cab.

 

 

 

Så kjøres DeSoto inn i container og rett etter i samme container kommer venninnen i overgangsalder: '71 Chevelle fra Rælingen. Stod ved siden av  hverandre på båten ned og jammen i samme container hjem igjen.


 

De sprikrer fast klosser bak og på siden av hjulene og stopper i tillegg.







Da er det på tide for pliktoppfyllende DeSoto og slappe av i ca 40 dager, før hun skal kjøres fra kaia i Gøteborg og hjem til Fet igjen. Selve båtturen over "dammen" tar 35 dager via Panama og mellomlasting i Bremerhaven. 13. august går båten med forventet ankomst Gøteborg 17. september.

Stusselig for den tobente gjengen og ta seg videre til hotell Holiday Inn ved LAX med annen bil.

 

 Takk for turen start nummer 7 frøken DeSoto - You made it "It's Delightful, It's DeLovely, It's DeSoto"

 



 

 

Artikkel i Romerikes Blad 17. august 2013



 

 

-----

 

 

På "ventelageret til California Shipping" stod det også mange andre flotte kjøretøy...

 














 

 

26. etappe Stillehavskysten CA: fra Costa Mesa/Newport Beach - Dana Point - Carlsbad - Encinitas og San Diego 4. (05.) august

 

 Frøken DeSoto klar for å ta siste «offisielle» etappe sørover og til San Diego (grensen mot Mexico).

 



 

 

 

Det er nå blitt adskillig varmere i været og det er deilig cruisingvær (dog ikke så varmt som det var midt i landet).

 

 

 

 

Denne etappen var utrolig fin og i strålende vær.
Strendene langs kysten, surferne (t.o.m. egne "fare"-skilt) og skater'ne er om mulig ennå mere tilstede her enn tidligere.


 

 

Lifeguards på rekke og rad og med egne biler.







Ideelt for syklister spesielt på de siste to etappene med eget sykkelfelt som en del av veien som det t.o.m. står at de kan bruke hele feltet. Og for øvrig god sykkelpolitikk for øvrig i landet med «Share de road» (del på veien).
Dvs viktig at både bil og sykkel tar hensyn og deler veien, noe som ofte er trøblete i Norge. Skulle ønske oss slikt i Norge :-)






 

Mange fine småbyer langs kysten med restauranter på rekke og rad.












 

Badevakt-tårn alle steder med seriøse herrer i (dvs ingen Bay Watch stjerner).
Og kartleser Øivind Luis som «gjest / kartleser» i Studebaker '57 President stod ved sin lest som en bør for en «President», så syd det er mulig her.

 

 

 

Flotte hus på begge sider og mye fine biler J







 

  

To av de spesielle her: gammel skikkelig Porshe og elektriske Karma mm.



 

 

  

«Tsunami»-skiltet med evakueringsretning, har fulgt oss på nesten hele Californiakysten.

 

 

 

Ankomst San Diego etter 92 miles og ca. 4 timer effektiv kjøring langs kysten. Og det er et faktum at San Diego er utrolig vakkert og det har de siste etappene fra Malibu vært. San Diego rett ved kysten og rolig koselig sentrum, får svært gode score fra oss.






 

 

 

Og drømmevis av kjoler etc i 50 talls stil i 5th street (ingen matchet frøken DeSoto).  



 

*** DeSoto fryder seg over å ha nådd på tvers av USA, samt helt sør på Stillehavs-/vestkysten UTEN problemer (nesten en umulig oppgave for en så og si orginal 56 modell :-)







 

Et par dagers hvile her på Sheraton San Diego Hotel & Marina, med slettes ikke verst utsikt fra tobentes rom.





 

 

Neste etappe er opp igjen til Los Angeles, slik at DeSoto skal parkeres vel i California Shipping container for båttur hjem til Norge igjen og tobente settes etter hvert på fly. DeSoto nyter USA og sitt fødeland så lenge hun kan J og historien fortsetter til hun er på plass i sitt hjem i Norge igjen.  

 

25. etappe StillehavskystenCA: fra Santa Barbara - Oxnard - Malibu - Santa Monica - Long Beach - Costa Mesa/New Port Beach 3.aug

 

Dagen i Santa Barbara hadde sort Chevrolet Belair '55 fått skiftet hjullager og de er med på turen videre J



 

Tobente Finn venter fortsatt i spenning på å få øye på lettkledde rulleskøyte-damer her langs kysten i California.
Men brrrrr de er antagelig i manko på varmelampe og ullstrømper...

Men frøken DeSoto syns det er helt greit med halvparten av varmegradene som var inne i landet. Hun trenger kun ca. 9 gallon bensin pr. dag (til rundt 40 USD = ca. NOK 240,-), en skvett blytilsetning og av og til litt olje på motor og gir. Så fantastisk lettstelt dame J for å yte så mye.

 

NB! Skulle noen kjøretøy (eller tobente?!) i gruppen her noen gang selges, så bør denne turen være en god referanse på GOD STAND (og god tilvenningsevne og tålmodighet for de tobente). 

 

 

Fra Santa Barbara gikk turen i retning Costa Mesa og stadig sydover ble California varmere (heldigvis, da nakken og halsen på tobente skriker!) og California ble både stadig vakrere og varmere.

 

 

Lysblå '57 Studebaker og burgunder '75 Cadillac fulgte bak frøken DeSoto, samt rett foran lå hvit '59 Cadillac og lysblå '69 Oldsmobile. Et vakkert blandet knippe J

 

Fra langs kysten ved Malibu var det mange små strender som var fullt av liv; surfere, svømmere, campere og syklister langs veien.

 

 

Malibu var et flott sted :-)  første fine sted VI til nå har passert i California (mener skribenten.... og skyter sikkert fra hofta!).

 

 

Mange flotte hus/eiendommer helt nede ved stranden og oppi åsen på den andre siden av «number one». Det yret av liv ved stranden og med deres parkerte biler tett i tett, gjorde det svært vanskelig å få parkert vårt følget, hvor billengden er 5 - 6 meter.

 

 

 

 

Etter at DeSoto drømte seg bort på kystveien Highway 1 gjennom Oxnard og Malibu, så kom brått virkeligheten på veien mot Los Angeles.

Med 6-8 kjørefelt i hver retning, måtte igjen sterk konsentrasjon til.
Men det går så fint og vi må gjenta at det amerikanske folk viser stor høflighet og stort hensyn med stadig tommelen opp - Utrolig hva vi nordmenn har å lære i trafikken.

 



Los Angeles
er i alle fall en diger by og den største byen i California, og den nest største byen i USA (etter New York City) med et innbyggertall på 3 792 621 (2010), med forsteder ca. 17,8 millioner.

 

 

Og her ser vi også «Studebaker Road» som en liten gest til Mr Studebaker '57 som ligger bak oss.

 

 

 

Ankomst Ramada Inn & Suites Newport Beach på Costa Mesa etter 138 miles på drøye 4 timer. Veldig koselig hotellanlegg i deilig klima.

 

 

 

På hotellet fant bl.a tobente Øivind Luis (15) seg omgående godt til rette i boblebadet.

 

 

 

Kort tid etter virket det som om alt av utrykningskjøretøy i LA (Los Angeles) ønsket å treffe DeSoto og vennene...


 

I løpet av kort tid var hotellområdet her fylt opp av brannbiler, ambulanser og selveste sheriffen. De kikket nå på frøken DeSoto, men for øvrig så det ut som om det var falsk alarm for et eller annet på hotellet.





 

24. etappe Stillehavskysten CA: fra San Simeon - Santa Barbara 2. august

 

Startet dagen på «Hearst Castle», som ligger i San Simeon, California.



 

Dette var et privat slott bygd av William Randolph Hearst (døde i 1951). Hans far var nyrik forretningsmann, og William og hans mor reiste mye rundt i verden. Der fikk han idèer på spesiell arkitektur.

William betegnes som aviskonge og etablerte også et fotostudio. Som godt voksen realiserte han drømmen og hentet skulpturer, ornamenter, klokketårn mm fra hele verden. En kvinnelig arkitekt ved navn Julia Morgan samkjørte det hele underveis i perioden 1919-1947. Den gang han levde hadde han t.o.m. egen zoo på området med sjiraffer, bjørner, løver, strutser o.l.

Pga. stor publikumspågang tok vi oss ikke bussturen rundt på slottet, men var på visitorsenteret og så filmen fra hele prosessen.














 

DeSoto rettet så snuten mot Santa Barbara på hovedsakelig «number one» (California Highway 1) i strålende solskinn, men småkjølig. Kjørte gjennom flere småbyer, hvor noen av de var sjarmerende mens andre virket helt forlatte.

Ved Cayucos dukket det er del strandhus opp. Både staselige og en del ikke særlig staselige.

 

 

 

Traktorene var heller ikke like staselig som vi har sett tidligere.

 

 

 

Og vindrue-områder dukket opp igjen, samt de små veiene på den andre side opp i ørkenområder.



 

 

Ankomst Santa Barbara og Best Western Encina Lodge & Suites etter 140 miles og om lag 4 timer effektiv kjøring.

Santa Barbara arrangerte Spansk Uke fra i dag, da det er så mange spanjoler etablert der.

Personlig litt overrasket over Santa Barbara og områdene/byene i dag... trodde det skulle være langt mere «sofistikert» her i California (etter filmene å dømme...) J








23. etappe Stillehavskysten CA: fra Monterey - San Simeon 1. august

 

I går var stakkars frøken beige Plymouth 40 taller fra Indre Østfold igjen ør i toppen og på ny ble topp-pakningen skiftet.



 

Samt at frøken burgunderrød Cadillac 75 med Ivar fra Værdal mistet angreevnen og det går kun fremover (les reversen forsvant).

Hard reise for disse veteranene, men alle stiller friske i «knotten» til start dag etter dag J

 

Det har nå ennå ikke blitt noen fast partner på frøken DeSoto under turen, til tross for at hun er sprek som en racerbil (men litt lav bremsepedal nå). Hun hadde nå håpet å få til en «junior» i form av en liten 2 seter cabriolet og ta med hjem til mor, men kun en modellbil er klar foreløpig.

Men det har slettes ikke vært manko på korte sommerflørter og "beilere". Senest i dag skrøt Mr lysblå Oldsmobile 69 at han var så lang at ingen av parkeringsmannskapet på hotellet ville kjøre bilen inn i p-huset...

De flotte veteranene er stolte som V8'ere flest og det er de tobeinte eierne også. De har jo aldri fått så mye oppmerksomhet før, noen av de J

 

Det er jo fakta at alle med veteran kjøretøy hilser på hverandre, slik også ofte motorsyklister gjør. Inget unntak her i USA, bortsett fra at her hilser også de øvrige; liten tut og tommelen opp, som en hyggelig gest :-)

 

Litt ironisk opplevelse var det at rett etter oppstart i dag, stod dette skiltet i Monterey; KRYSSENDE GRIS/VILLSVIN. Hvilken i reisefølge er dette....?



 

 

Turen i dag ble gjennomført med nok en kjekkas som er ekte PRESIDENT fra Skarnes: lysblå Studebaker President 57 med Arne + Øivind Luis (15') som halvtsovende kartleser.

Godt så lenge sjåføren er en erfaren god sjafør i svinger og opp/ned, i tilfelle kartleser i søvne sier; «flat over krøn» (full fart over bakketopp) i stedet for «høyre nyper» (høyre med skarp sving mot slutten) J

 

 

Etappen ble en flott naturopplevelse langs Stillehavskysten på Highway 1, men paragliding på vannski og sjøløver. Se og nyt bildene.

 


 

Utrolig hvor noen bygger hus hen...

















 

Sand og tørt på en side og Stillehavet på andre siden.









 

Ankomst Best Western hotell i San Simeon etter 96 miles og 3 timer. Bra hotell på en fantastisk flott beliggenhet helt nede ved Stillehavet.

Knall solskinn i dag, men kjølig vind fra havet. 

Utsikten fra rommet, er det ikke noe å si noe på...Vakre biler til høyre og havet til venstre.







 

Stillehavet

 

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

Koordinater: 6°N 160°V

 

Stillehavet er Jordens største havområde. Navnet stammer fra det latinske Mare Pacificum, «det fredelige havet», som ble gitt av den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan under hans reise i 1521, preget av rolige værforhold. Stillehavet strekker seg fra Arktis i nord til Antarktis i sør, omsluttet av Asia og Australia i vest og Amerika i øst.

 

Med sine knappe 180 millioner kvadratkilometer (inkludert randhav) utgjør dette den største delen av verdens havområder - og dermed hydrosfæren - hvor det utgjør ca. 46 % av jordens vannoverflate og 32 % av den totale jordoverflatens. Stillehavet er dermed større enn alle jordens landarealer til sammen.[1] Ekvator deler det inn i Det nordlige stillehav og Det sydlige stillehav. Det meste av Stillehavet når dyp på over 4 000 meter, og Marianegropen i den vestlige delen av det nordlige stillehav er med sine 10 911 meter både Stillehavets og jordens dypeste punkt.[2]

 

Vanntemperaturene i Stillehavet varierer fra nær frysepunktet i polområdene, til omkring 30°C ved ekvator. Også saltinnholdet varierer avhengig av breddegrad. På grunn av store nedbørsmengder gjennom hele året, er vannet i nærheten av ekvator mindre salt enn det som finnes på midlere breddegrader. Nærmere polområdene er også saltinnholdet lavt, dette på grunn av mindre fordamping i et kaldt klima.

 

 

 

 

 

22. etappe Stillehavskysten CA: fra Tibouron - Sausalito - Half Moon Bay - Santa Cruz og til Monterey 31. juli

 

 

Ny dag i California og håper stadig på varmere vær, da her i nord er det langt kaldere enn norsk sommer... rundt +12-15 grader.

 

De tobente føler litt på kroppen og ha reist i mange mil (ca 600) på gamle veier. Samt at det er småkjølig og overskyet her ved kysten i nord, dvs ikke topp cruising-tilstand.

 

Men derimot hovedrolleinnhaveren frøken DeSoto stiller stadig like frisk og leder de tobente suverent gjennom etappene.

Etter nesten daglig kjøring her, blir det sikkert «stusselig» for DeSoto og bli satt i container på transportskipet hjemover, når den tid kommer...

 

DeSoto startet turen i Tiburon med Mr Studebaker President og tobente Arne, hvor også Øivind Luis var «kartleser» (når han ikke sov:-). Og opp og ned «norske vestlandsveiene» gikk det.

 

 

Over «Golden Bridge», som DeSoto trodde skulle stå fint til hennes gulldetaljer...  Men nei brua var ikke lenger gylden, men rødlig.

 

 

 

Gjennom San Francisco med sine stupbratte bakker nok en gang. Og derav også Alkatraz igjen.



 

 

Siden det var så kjølig og overskyet «jukset» vi litt og valgte Highway 101 (interstate) et stykke, før vi senere tok oss inn på kystveien: Highway 1 igjen.

 

 

Og terrenget fortsetter å fascinere her i USA. Disse er tatt rett ved Interstate/Highway 101 (husene og...).  

 

 



Ankomst Monterey Marriot hotell i Monterey etter om lag 140 miles og 3,5 time. Koselig liten og rolig småby med brygge, butikker og smårestauranter. 






Og på kveld er byen pyntet slik vi gjør til jul... (som vi har sett mange steder rundt om).



 

21. etappe Stillehavskysten; fra Napa - Calistoga - Santa Rosa - Bodega Bay - Point Reyes - Stinson Beach til Tiburon 30. juli

 

Frøken DeSoto har overrasket de tobente ved å være helt suverent sprek på turen og går trofast dag etter dag.



 

 

Første måneden er ca 560 norske mil tilbakelagt på tvers av USA, så fortsetter jammen den originale 56 modellen nok en tur langs Stillehavs-/ Californiakysten som skal være ytterlig ca 140 norske mil.



 

 

Hemimotoren på frøkna brummer friskere enn vi noen gang har erfart. Undres på om noen av de 255 hestekreftene som var permanent på beite, har kommet tilbake oppi motorrommet igjen... Tobente Øivind Luis (15) måtte i alle fall i dag «holde seg fast» når det gikk unna.. J

 

 

 

Dagens etappe i California gikk fra Napa til Tibouron, som er en liten sjarmerende småby.

Først videre nordover gjennom Napa Valley, dertil alle vingårdene...

 

 

 

Så på «California Highway 1» langs kysten og det er kjølig selv for en nordmann.

 

 

Lett og se på de skakke trærne at vinden er sterk.

 

 

Terrenget her overrasker stort med at det ofte latet til å være norske vestlandsveier; opp, ned, smalt, svinger og bratt. Og noe senere virket det som om vi befant oss i regnskogen eller jungelen.

 

 

 

Kjøring gjennom noen fine småbyer som over og ankomst koselige The Lodge at Tiburon etter 128 miles og ca 4 timer effektiv kjøring. På rommet ventet jammen norsk «VOSS» vann J. Og til tross for hotellpris på VOSS flaska (4,50 USD), så var det allikevel til en brøkdel av prisen det selges for i Norge.



I «Vinlandet» NAPA, California

 

The Meritage Resort & Spa var et flott hotell og ut fra skilting så er vi ikke i tvil om at vi er i VIN-LAND.









Druene Cabernet Sauvignon og Chardonnay er det mest av her. USA er vel den 4. største (?) vinprodusenten, etter Frankrike, Italia og Spania, hvorav ca 90% blir produsert her i California.

 

 

Vin-gårder og vinranker overalt her i Napa Valley, så vinsmaking var nødt til å komme på programmet. Samt en runde i den lille fine byen Napa (som det dessverre også var en del nedlagt næringtsliv / tomme lokaler).

 



 

 

Frøken DeSoto fikk hvile med de øvrige ca 20 på denne ekstraturen langs Stillehavskysten på Hwy 1 og de tobente tok limosiner som fremkomstmiddel.

 










 

Ved siden av vinsmaking, så var det et godt utvalg av tilbehør som hummer, østers, cupcakes, ost, oliven ++
















Og så etter hvert mange blide tobente i hyggelig selskap og gode viner og oster J

 

 

20. Stillehavsturen: Fra San Francisco - Napa i staten California 28 (og 29.) juli

 

Lincoln Highway turen på tvers av USA er i boks og nye muligheter står for tur!

 

Med gårdagens SPA (livets olje og vask) for frøken DeSoto + avslutningsbankett godt i minne, tok DeSoto seg inn til Sjømannskirken i San Fransisco.

 

 

 

Det var litt av en utfordring å komme seg dit, da det var utrolig bratt i dette området (10 %?).





 

De tobente hadde begge beina på bremsepedalen for å klare og holde igjen.

 

 

 

DeSoto fikk stå parkert rett nedenfor Sjømannskirken, som ligger i 2554 Hyde Street i San Fransisco. Og så vanvittig kaldt som det var (14-16 grader og helt vanlig her).

 

 

Fra Sjømannskirken så en rett ut til Alkatraz. 

 

 

Vår «LH2013 prest» Trygve Bekkesletten med sort Cadillac fra Fjellhamar, hadde avtalt med Sjømannskirken om muligheter. Vår bilgruppe fylte kirken. Gudstjenesten inneholdt en flott tale til ettertanke og en fantastisk pianist.

 

Presten var sommervikar..

 

Og de inviterte så på bugnende flott kake-/kaffebord med hjemmelagde grove rundstykker med geitost, kaker, vafler, jordbær og kaffe.

 

Knut A. Akseth der fortalte om sin bilerfaring mm.  Det var veldig hyggelig å være der.

 

 

Rett overfor den norske Sjømannskirken, lå Blomsterveien (i Lombard Street i San Francisco:) som også ble besøkt.

 

 

 

Strøket rundt Sjømannskirken....

 

 

"DeSoto Cab" .... ?

 

 

Ut av San Fransisco gikk turen nordover i normal søndagstrafikk etter "kirketid"....

 

Observerte en "Dodge Sprinter", som for oss normalt er en Mercedes Sprinter...

 

 

....og til vindistriktet Napa. Her åpenbarte det seg vinranker, samt IKEA

 

 

Ankomst The Meritage Resort & Spa i Napa etter 100 miles (via Sjømannskirken).





Les mer i arkivet » September 2013 » August 2013 » Juli 2013
sonjasss

sonjasss

46, Fet

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits